© 2007 Johann Isak og Rasmus ehf |
Mengdelære |
![]() |
Skriv ut |
Introduksjon 1
Mengdelære og symboler
En samling av objekter,nummer eller ideer kalles en MENGDE og hvert objekt i mengden kalles for et element i mengden. De fleste mengdene som vi jobber med består av tall og hvert tall kalles et ELEMENT i mengden.
Mengder beskrives ved å bruke klammeparenteser som inneholder elementene i mengden. For eksempel skriver vi mengden hvor elementene 1,2, og 3 er med som {1,2,3}. Partall større enn 0 kan skrives {2,4,6,8,∙∙∙∙∙∙∙}. Prikkene indikerer at rekken fortsettter i samme mønster.
Ofte brukes store bokstaver som navn på mengder. Vi kan for eksempel gi mengden av naturlige tall 0, 1, 2 og 3 navnet M og skrive M = {0,1,2,3}.
I matematikk er det mange symboler som brukes i formler og utrrykk. Ved hjelp av slike symboler kan en få presise og logiske definisjoner og påstander uten å måtte bruke mange ord. I mengdelære er det flere symboler som er viktig å forstå betydningen av.
Her er noen eksempler:
Noen ganger er det enklere å beskrive en mengde istedet for å skrive en liste over dens elementer. En vertikal linje | inni mengdens klammeparenteser, er symbolet for at det kommer en beskrivelse av elementenes egenskaper etter streken.
For eksepel så kan mengden av tall i mengden M som er mindre enn 3 beskrives slik
{x
![]() |
Leses slik “x er et element i mengden M slik at x er mindre enn 3”.Denne påstanden er sann for tallene 0, 1 og 2 |
Mengden over kan også beskrives som mengden M untatt tallet 3. ‘en slik skråstrek (backslash) \ er symbolet for “untatt”. Dermed kan vi definere mengden over slik:
M \ {3} = { 0, 1, 2 } | Leses slik: mengden av alle tall i M untatt tallet 3. |
Vi trenger ofte flere vilkår for å kunne definere en mengde. Her er et eksempel:
{x
![]() ![]() |
Leses slik “ x er et element i en megde M slik at x er mindre enn 3 men ikke lik 0. |
Dersom vilkårene er slik at ingen element tilfredsstiller dem, har vi en mengde som kalles tom mengde. Altså en megde som ikke inneholder noe.
Symbolet Ø eller }{ brukes for en tom mengde. For eksempel
{x
![]() |
Leses slik:: mengden av alle tall i Msom er større enn 3.Ettersom M bare inneholder tallene 0, 1, 2, 3,er det ingen tall som er større enn 3. |
Når vi ser på mengdene A = {1,2,3,4,5}, B = {1,3,5} og C = {2,4,6} , kan vi straks se at alle elementene i mengden B også er elementer i mengden A. Vi sier at B er en ekte delmengde av A.
Symbolet
brukes for å vise dette. Vi skriver
B
A leses: B er en delmengde i A eller A omslutter B
Legg merke til at mengden C har et element 6 som ikke er i mengden A. I dette
tilfellet blir ikke C en delmengde av A. Symbolet for dette får vi ved å trekke
en linje gjennom .
Egentlig stryker vi over symbolet som uttrykker sammenhengen, slik
vi har gjort med de andre symbolene der noe ikke er sant. Vi skriver
dette slik
C
A
V
i bruker begrepet “ekte delmengden” dersom elementene i en mengde er lik noen
elementer i en annen mengde, men mengdene ikke er like. Dersom en mengde
inneholder en annen som kan være samme mengde bruker vi delmengde og symbolet
. Dette er sammenlignbart med bruken av ulikhetssymbolene i algebra, < og
£.
En liste over symboler og deres betydning
{ } |
Klammeparentes |
|
Er et element i en mengde |
|
Er ikke et element i en mengde |
| |
Slik at |
\ |
Untatt |
Ø |
Den tomme mengden |
|
Er en ekte delmengde av eller omsluttes av. |
|
Er ikke en ekte delmengde av |
|
Inneholder eller er lik |
Gjør Test 1 i Mengdelære 1.
Husk
sjekklisten slik at du har oversikt over ditt arbeide.